Fredag 14.januar deltok jeg på møtet stiftelsesledelsen hadde med medarbeidergruppa på Frankmotunet. Ledelsen presenterte sin innstilling til styret om å avvikle Frankmotunet 31.07.22.
Jeg ble invitert som ansatt ved Tyrili Frankmotunet. Som noen trolig vet, er jeg i permisjon i forbindelse med ordførervervet. Er klar over at jeg har ulike hatter, og forsøker etter beste evne å være ryddig på det. I lojalitet til Tyrilistiftelsen og det at informasjonen tilfløt meg som ansatt i permisjon, offentliggjøres ikke dette brevet før etter styremøtets behandling onsdag 19.januar.

Jeg kan ikke unnlate å kommentere det enkle, men sentrale poenget; hadde ikke jeg vært en ordfører med tilknytning til Tyrili, så hadde ikke lokalsamfunnet visst noe om dette før planlagt vedtak hadde vært fattet. Dette er sterkt klanderverdig. I Norge er vi på en langt mer åpen og inkluderende linje når man snakker om så dramatiske avgjørelser. I Østerdalen og i Gudbrandsdalen har det de siste årene vært flere nedleggelser av hjørnesteinsbedrifter. Felles for dem har vært at selskapene som fatter avgjørelsen har opptrådt ryddig og inkluderende overfor lokalsamfunn, enten det har vært Nortura, Tine eller privat industri. Bakgrunnen for at de har opptrådt ryddig er, slik jeg ser det, todelt. Det ene handler om samfunnsansvaret og det andre om ansatte som fort havner i en vanskelig situasjon pga blant annet boligmarkedet. Nortura kunne f.eks. skaffe ansatte jobb i konsernet andre steder, men for mange ble det en for tung økonomisk byrde å selge hus med tap, for så å måtte sette seg i enda mer gjeld på et nytt sted hvor inngangen til boligmarkedet var høyere. Det å re-starte livet er svært krevende, og blir enda vanskeligere med liten egenkapital. Dette er da også bakgrunnen for at det er forventet at selskaper sikrer involvering med lokalsamfunnet før slike avgjørelser fattes.

Dette bør også styret i Tyrilistiftelsen nå sikre, og det betyr en utsettelse av vedtaket. Da kan man gå i dialog med lokalsamfunnet for å finne gode løsninger. Her bør ikke noe være uprøvd. Kanskje kan lokalsamfunnet bidra til å finne mulige finansieringsløsninger for å opprettholde enheten Frankmotunet. Lokalsamfunnet kan samarbeide om å jobbe politisk mot nasjonalt nivå og man kan bidra i dialogen med den enkelte ansatte slik at de kan ta gode valg.

Når det gjelder å jobbe politisk mot nasjonalt nivå så kommer det uansett til å skje, og det hadde vært klokt av Tyrilistiftelsen ikke å sette seg selv på sidelinjen i den prosessen.

Forholdet til medarbeiderne og påvirkning på lokalsamfunnet
Frankmotunets ansatte er den medarbeidergruppa i Tyrili hvor det er vanskeligst å skaffe seg tilsvarende jobb i rimelig geografisk nærhet. Det er innlysende at en liten kommune, med ca 1530 innbyggere, ikke har samme muligheter som en større kommune/bykommune. Selv om stiftelsesstyret formelt ikke trenger å vektlegge dette argumentet særlig sterkt, forventer ordfører at en veletablert aktør som Tyrili vil ta ansvar, være en solid arbeidsgiver og også kjenne på et stort moralsk ansvar overfor sine ansatte. 

29 medarbeidere har nå fått presentert at de i løpet av kort tid ikke lenger vil ha arbeidsplassen sin på Frankmotunet. Tre av de berørte er formelt ansatt i Innlandet fylkeskommune, Nord- Østerdal videregående skole. Bygda mister en av sine hjørnesteinsbedrifter, regionen mister viktige kompetansearbeidsplasser og samtlige må i nye jobber.
Hva med framtidsutsiktene for familiene som også rammes? Dette vil føre til at mange av våre sårt tiltrengte innbyggere må flytte. Siden en eventuell avvikling vil føre til flytting, vil det få konsekvenser for både barnehagen og skola vår – som allerede sliter med synkende barnetall.

Avgjørelsen om avvikling vil helt klart også påvirke det øvrige næringslivet vårt; Grimsbu turistsenter, handelsstanden, bilverksted, veterinærene, kinoen, kollektivtrafikken, elektrikere, rørleggere og byggenæringa - for å nevne noen. Også bygdas kultur– og fritidsaktiviteter vil merke dette godt. Liv og røre, friske pust, fargerike personer og ungdommelig pågangsmot har Frankmotunet bidratt med i bygda vår. Dette viser at vi ved en eventuell nedleggelse ikke bare mister fagmiljøet rundt Frankmotunet, de ansatte og deres kompetanse, men også alle de pasientene som har bidratt med aktivitet og økonomi inn i Folldalssamfunnet.

Omfang – dialog mellom nedleggingstruede virksomheter og lokale myndigheter
Frankmotunet er, som tidligere nevnt, en av våre hjørnesteinsbedrifter og selv om 29 ansatte kanskje ikke virker avskrekkende i det store bildet, tilsvarer det omtrent to prosent av befolkningen i kommunen. Til sammenligning ville dette vært ca 700 årsverk i Hamar kommune. For Folldal sin del så er dette også alvorlig fordi man ikke har et arbeidsmarked som vil kunne erstatte disse arbeidsplassene. Videre risikerer vi kompetanseflukt også fra kommunen, da flere av medarbeiderne har partnere som jobber i kommunen vår.
Til tross for at Omstillingsloven ble opphevet i 2019, er det verdt å ta med seg noen av prinsippene som lå til grunn. Her kan nevnes dialog mellom nedleggingstruede virksomheter og myndighetsorganer med tanke på å se på muligheter. Videre var formålet å redusere negative konsekvenser for ansatte og lokalsamfunnet. Uansett lovverk eller ei, når en hjørnesteinsbedrift vurderes lagt ned, bør enhver eier med respekt for seg selv gå i dialog med kommunen.

Omdømme – identitet
Så er det Folldals omdømme - både det at vi har et sterkt fagmiljø som forsvinner og Frankmotunets sentrale rolle i å fronte friluftsliv og hundekjøring. Hundekjørermiljøet har blitt en del av bygdas identitet, slik jeg ser det. 

Som jeg skrev innledningsvis, ber jeg i første omgang om at vedtaket utsettes og at det opprettes dialog mellom stiftelsen og kommunen. Vi bør kunne sette oss sammen og snakke gjennom konsekvensene, før styret fatter et så dramatisk vedtak. Tyrili Frankmotunet har bidratt med mye til bygda. På den annen side har også kommunen stilt opp for Tyrili, både med tanke på velvilje og positiv omtale, og eksempelvis rask saksbehandling ved utbygginger. Som et minimum ber jeg om at stiftelsen orienterer kommunestyret om situasjonen, beslutningen, og hvilke vurderinger som er gjort.

Avslutningsvis vil jeg si: Hvem skal være stemmen til de aller mest sårbare i samfunnet hvis ikke en veletablert og anerkjent aktør som Tyrilistiftelsen skal være det? Her har både pasientene selv sagt og forskning vist at vi trenger en enhet for noe mer skjerming og geografisk avstand til rus– og krimmiljøene.  

Oppsummering:
Vi har ei AP og SP-sammensatt regjering. Mer enn en gang har disse partiene snakket varmt om viktigheten av å sikre kompetansearbeidsplasser i distriktene. Videre er det ønskelig med en god helsetjeneste i hele landet.

Ut fra sakens alvorlighetsgrad, og det at dette ikke har vært presentert for Folldal kommune tidligere, ber ordfører om at styret utsetter saken og at det opprettes dialog for om mulig å komme fram til noen løsninger. Kommunen vil jobbe hardt for å finne en smidig løsning uten støy. Uansett hva styret kommer fram til, vil det politiske lederskapet i kommunen jobbe videre med en strategi. Som ordfører har jeg ved flere anledninger sagt at nærings- og samfunnsutvikling også handler om å bevare etablerte arbeidsplasser, ikke bare nyetableringer. Dette ble nok et viktig eksempel på det. 

Folldal 18.01.22.

Kristin Langtjernet
Ordfører

Kopi:
Stiftelsesledelsen, Anders Dalsaune Jansen og Camilla Fjeld
Regionleder Anita Holmestad
Enhetsledelsen ved Frankmotunet, Rune Kongsrud og Thomas Sauarlia
Plasstillitsvalgt Andreas Brennodden