Noen vil kanskje legge merke til at det er kort tid siden forrige info, og det stemmer. Det er to årsaker til det. For det første har jeg et behov for å kommentere et leserinnlegg skrevet av fire ingeniørstudenter, publisert i Nettavisen.no - «Vi har ikke råd til å la folk bo spredt lenger». For det andre er jeg oppglødd - ja, nærmest euforisk - etter lørdagens ungdomssamling/rekrutteringssamling landbruk.

Uttalelsen om at vi ikke har råd til å la folk bo spredt, kan ikke stå uimotsagt. Jeg oppfatter leserinnlegget slik at skribentene mener det er vi som bor i distriktene som knekker kommuneøkonomien. Det er en veldig forenkling av samfunnsutfordringene og viser manglende helhetssyn, mener jeg. 

• Det er i distriktene det meste av matproduksjonen foregår, og det er i distriktene fiskerinæringa ligger. Kortreist, næringsrik og god mat er i seg sjøl viktig, og det er også helt avgjørende med tanke på (mat)beredskapen vår. 
• Det er i distriktene at det aller meste av kraftproduksjonen foregår.
• Det er i distriktene vi finner skog til byggematerialer og brensel.
• Det er i distriktene vi finner mineraler som er nødvendige for å bygge eksempelvis infrastruktur og til industrien vår. 
• Det er i distriktskommunene vi kan tilby storslått og verna natur, muligheter for jakt og fiske samt oppleve unike kulturlandskaper. Stadig flere hegner om fritid og rekreasjon – da er det viktig at det bor folk i distriktene som tar dem vel imot. 

Lørdag 1. november arrangerte kommunens landbrukskontor ungdomssamling/rekrutteringssamling landbruk. Og for en dag det ble! Vi fikk se tre flotte filminnslag av framoverlente og positive yngre bønder – som satser på ulike driftsformer. Det ble også holdt mange gode innlegg, og faglaga var til stede med dedikerte og engasjerte representanter. Budskapet er klart - det er viktig å beholde et godt miljø og aktive gårder. Det er en stor styrke å kunne bruke hverandres erfaringer og kunnskap og ha noen å diskutere med. For mange er møteplasser for både faglig utvikling og det sosiale viktig. Rektor ved Storsteigen videregående skole deltok, og snakka om ulike utdanningstilbud og ikke minst voksenagronomen. Folldal kommunes jordbrukssjef, næringsutvikler og kulturkonsulent hadde alle hver sine innlegg. Og så var det svært gledelig at landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen prioriterte å være med oss, til tross for en tett kalender, mange oppgaver og reisedøgn. Ordfører fikk også mulighet til å si noen ord, og jeg snakket blant annet om viktigheta av bosetting – og det at hver og en av innbyggerne i kommunen vår har en stor verdi. Det er folka som skaper Folldal, og det er folka som skaper levende distrikter. Jeg har ikke i løpet av de siste seks årene endra synet mitt på at det er mangfold både i driftsformer, produksjon og størrelse som er avgjørende for å bevare et levende fjellandbruk. Hver og en må få ta utgangspunkt i gardens ressursgrunnlag, egne interesser og egen kompetanse. Det er plass til både små, mellomstore og store enheter - og så vidt jeg har klart å se, er det ikke størrelsen som avgjør hva bonden sitter igjen med på bunnlinja. Jeg kom også inn på beredskap - ikke minst matsikkerhet og matberedskap. Vi kan ikke forvente at andre deler av verden skal sikre oss i Norge mat, når vi vet at nettopp mat og rent vatn blir mangelvare framover. I tillegg har vi de siste årene sett at det geopolitiske utfordringsbildet har endra seg radikalt. Vi kan ikke bare basere oss på fred og god dialog – ikke engang i Europa. 
Tusen takk for alle gode bidrag og innspill – og ikke minst takk til hver og en av dere som møtte opp på samlinga!

Avslutningsvis vil jeg nevne egenberedskapsuka – en nasjonal kampanje som har pågått i uke 44. Jeg tror flere enn meg har med seg nyttige erfaringer fra helga med uværet AMY og bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon over tid. Egenberedskapen har ei praktisk side; et lite lager/ei beredskapskasse med det nødvendigste for å berge oss ei uke. Videre gjelder det vår psykiske beredskap – det å være best mulig rustet og mentalt forberedt på uforutsette hendelser. Ordet beredskapsvenn har stått sentralt. Det handler om å ta imot hjelp når vi trenger det, og ikke minst det å være til hjelp for andre når vi har mulighet for det. Dette gjelder for eksempel å dele mat og utstyr, bistå med transport og gi omsorg og støtte. Sammen blir vi sterkere.

Jeg minner igjen om at oppmøtested ved kriser er Folldal Bo- og servicesenter. 
Mer info om egenberedskap finner du på kommunesiden Egenberedskapsuka 2025 - Hovedportal

Med disse ordene av Kong Harald ønsker jeg dere alle en god start på uka:
"Vi skal styrke beredskapen vår på alle plan, så vi vet med oss selv at vi er et motstandsdyktig folk".