Kristin Langtjernet

Mitt siste oppdrag før julefreden senka seg var utdeling av Folldalsprisen. På lillejulaften arrangerte kulturenheten, med midler fra Den kulturelle spaserstokken, konsert med Synnøve Brøndbo Plassen og Ragnhild Moan på Folldal Bo- og servicesenter. Det var en utrolig vakker konsert. Jeg tror flere enn meg ble både rørt og berørt. Det Ragnhild og Synnøve ikke visste, var at formannskapet allerede i mai fattet et enstemmig vedtak (sak 43/25) om at de to skulle få Folldalsprisen 2025. Vi har brukt tid på å finne ei anledning hvor begge var til stede i bygda samtidig – og så kom denne muligheten – uten at de hadde fatta noen mistanke. 
Folldalsprisen er en hederspris; en utmerkelse som skal henge høyt. I statuttene står det bl.a.: «Folldalsprisen tildeles den eller de personer eller lag som utmerker seg ved å ha gjort en fortjenestefull innsats, kulturelt, sosialt eller ved praktisk arbeid til det beste for bygda og samfunnet. Prisen kan også tildeles personer eller lag som har gjort Folldal kjent utover landet ved god omdømmebygging.»
Det var en sann glede å få dele ut prisen til de to initiativtakerne til utespelet STREIK - som er basert på gruvehistoria vår - og ikke minst til to fantastiske Folldals-ambassadører som jeg og vi er utrolig stolte av. Under overrekkelsen nevnte jeg at jeg ikke bare er imponert over hva de får til, men hvem Synnøve og Ragnhild er som personer også. Gratulerer hjerteligst – og ikke minst lykke til med STREIK 22.-25. juli 2026! Det er en stor anerkjennelse at de profesjonelle aktørene ønsker å være med dere denne gangen også, og at dyktige amatører villig stiller opp igjen. Det er bare å glede seg – det gjør i hvert fall jeg. 

2025 var friluftslivets år. Mange av oss kjenner på en takknemlighet for at vi har frisk luft, storslått natur, god plass og turområder rett utafor kjøkkendøra vår. Hvor mye vi bruker muligheten til friluftsliv, jakt og fiske varierer – og slik må og vil det være. Men det er ingen tvil; den som vil kan fråtse i friluftsliv her i Folldal. 

Også i år har jeg hørt på nyttårstalene til Kongen og statsministeren. Støre vektla at vi i Norge har meningsmotstandere, og ikke fiender. Vi kan diskutere heftig, men også ta hverandre i hånda og gi hverandre en klem – fordi vi vet at det som forener oss er større enn det som skiller oss. Uenigheter løses med ord. Videre snakket han om viktigheten av alles bidrag til fellesskapet og alles bidrag til å skape trygghet. Budskapet i tala mener jeg har stor verdi, når det i sosiale medier flommer over av hatske ytringer og fokuset er på meg og mitt.

2026 er totalforsvarsåret – noe også Kongen var opptatt av i sin tale. Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. I tillegg til å lese skjønnlitteratur i jula, leste jeg ei oppsummering/et felles notat hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret har sagt noe om hva som vil være de viktigste temaene og tiltakene i året og tida som kommer. Et punkt er samordnet informasjon for å skape mest mulig trygghet, hindre misforståelser og i størst mulig grad forhindre at falske nyheter vinner fram. Øvelser ses på som helt avgjørende, både for at vi alle skal være best mulig forberedt hvis noe skulle skje, og ikke minst at det å øve kan virke avskrekkende på eventuelle fiender. Kommunenes rolle omtales også, og som tidligere er budskapet at kommunene i kriser, og i verste fall krig, har samme rolle og ansvar som i fredstid. Kommunens oppgave er å ivareta de mest sårbare innbyggerne våre, og sikre at hjulene i lokalsamfunnet holdes i gang. Videre er motstandsdyktigheta i befolkninga et tema; jamfør egenberedskap i vid forstand. Jeg skjønner godt om noen av dere kjenner på og mener at dette er en dyster inngang til det nye året. Å skape unødig frykt og uro er ikke min hensikt. Likevel mener jeg det er både nødvendig og viktig å sette ord på det mange av oss er opptatt av, og ikke minst at vi blir kjent med innholdet i begrepet totalforsvar som vil bli nevnt oftere i 2026 enn tidligere. Vi må holde fast i - sammen er vi sterke. 

Mange kuldegrader gir medieomtale. Denne første uka i januar er intet unntak. Nok en gang har kulderekorder satt Folldal på kartet - fire intervjuer på et par dager er ikke hverdagskost😊 Nyansatt redaktør i Folldalsportalen, Iselin Bonesvoll, bidro med svært god Folldals-reklame på God morgen Norge – og også der var minusgradene ett av temaene. De aller fleste av oss tar kulda med knusende ro. Når gradestokken kryper ned mot 30 minus tenker jeg ofte på sambygding Eva sin beskrivelse – «smellvakkert». NRK-reporter Geir Olav sa som så; «alt går som normalt, men litt meir med sakte fart.» 

Og med dette ønsker jeg hver og en av dere et riktig godt nytt år! 
Vi skal sammen fortsette å jobbe for visjonen vår Folldal – fjellbygda for alle.
Det krever at vi må være rause og sammen bygge sterke fellesskap i lag. På den måten står vi også stødigere i mer krevende tider. 

«Vi kan være lyset til hverandre
når noen har mista håpet»❤️
(ukjent kilde)