Kristin Langtjernet

Onsdag denne uka hadde jeg en hyggelig prat med Folldalsportalen sin nye redaktør; Iselin Bonesvoll. Som alltid er det ekstra inspirerende når yngre folk kommer flyttende til kommunen vår. Det er framtida. Tusen takk for stunda - og lykke til med en spennende og krevende jobb. 

 Kommuneplanens arealdel er lagt ut på høring. Utvalg 2 Teknisk, landbruk og miljø har sammen med en solid sekretær jobbet fram et grundig og omfattende forslag til kommuneplanens arealdel 2026-2036. Det er kommunestyret som til slutt skal vedta planen, men først skal alle få mulighet til å komme med eventuelle innspill. Jeg oppfordrer derfor hver og en som har noen klare formeninger om hvordan vi skal disponere kommunens areal og bestemmelser og retningslinjer som skal ligge til grunn, om å komme med innspill eller merknader. Høringsfristen er 9. mars. Mer informasjon ligger på kommunesiden.

Og jeg kan ikke få sagt det tydelig nok; det er nå man må bruke muligheten, for når arealplanen er vedtatt er det et poeng at vi håndterer både søknader og utviklingsprosjekter i kommunen i tråd med den nye arealplanen – og den allerede vedtatte kommuneplanens samfunnsdel 2023-2035.

Det siste året har vi stadig oftere hørt om forventningsgapet (gapet mellom det som forventes av kommuner og det som er mulig for oss å yte med de ressursene vi har), kommunenes manglende handlingsrom, mangel på arbeidskraft framover osv. Kjersti Stenseng, tidligere kommunal- og distriktsminister, var tydelig på at det statlige styringstrykket på kommunene må reduseres og at summen av krav og oppgaver ikke er bærekraftig. Jeg vil tro mange har fått med seg at kommunekommisjonen hun nedsatte nå har lagt fram sin første rapport og de kommer med konkrete anbefalinger. Deres mål er å gi kommunene større frihet til å innrette tjenestene mer fleksibelt, slik at vi får mer velferd for hver krone og treffsikre tjenester. Stadig flere er opptatt av hvordan vi kan ha havnet i en sånn situasjon. Jeg tror deler av svaret er at over år har Norge blitt stadig rikere, det er mange gode intensjoner, mer fokus på rettighetssamfunnet og ikke minst silo-tenking som gjør at vi mister helheten av syne. Midt oppi diskusjoner om omstilling, organisering, strukturer, planer og prioriteringer må vi alltid huske at vi er til for innbyggerne våre. Det er en øvelse ikke å gå seg vill i 17 departementer, 72 fagdirektorat og over 400 veiledere og retningslinjer. Kommisjonens anbefalinger og det videre arbeidet ble også diskutert da vi ordførerne var i Oslo et par dager nå på januar. Skal vi lykkes med fortsatt å ivareta dem som trenger det mest, er vi avhengig av et tverrpolitisk godt samarbeid, konstruktiv samhandling mellom administrasjon og politikk og ikke minst en god dialog med innbyggerne våre. Èn virkelighetsforståelse gir sjeldent et godt svar på komplekse utfordringer. Vi må jobbe sammen. 

Torsdag denne uka var jeg på Rena. Åmot kommune hadde invitert nabokommuner til en uformell prat. De ønsket å lufte noen tanker og utforske muligheter for tettere samarbeid om bærekraftig reiseliv og turisme gjennom Østerdalen. Et nyttig og bra initiativ. Jeg framsnakket blant annet rolla Rondanevegen, Nasjonal turistveg Rondane, har som nettverk for vårt eget reiseliv. Etter møtet hadde jeg flere punkter på blokka som vi i Folldal og må se nærmere på. 

 I disse dager tror jeg det rundt kjøkkenbordene i Folldal også diskuteres og prates mer enn tidligere om hva det betyr for oss i Norge at spenningene i verden øker. USAs president kommer stadig med uforutsigbare og for meg helt uakseptable utspill. Vi har fullskala krig i Europa, grusomhetene på Gaza fortsetter og i Iran forsøker man å kneble innbyggerne ved å fjerne tilgang til nettet – for å nevne noe.

Med dette alvorlige bakteppet velger jeg å avslutte med Per Fugelli sine kloke ord:
Solidaritet er ikke et grunnstoff som finnes i naturen.
Det rettferdige samfunn må vi ville - og velge.

Ønsker dere alle ei god helg -
med noen bilder fra kalde, vakre vinterdager i Folldal!