Kristin Langtjernet

Det handler om tillit. 
Tillit til enkeltmennesket.  
Tillit til hverandre.  
Tillit til folkevalgte. 
Tillit til Kongehuset.  
Tillit til systemene.  

Likevel – vi kommer ikke utenom at det er mennesker dette gjelder. Medias framstilling bærer i stor grad preg av at fete overskrifter og detaljrikdom er viktigere enn de store linjene. Hvermannsen – du og jeg – skal ikke ha og har ikke behov for alle detaljer. Tilgangen til detaljene er det granskerne som må ha for at de skal få gjort sin jobb. Dessuten trenger vi en klok, upåvirkelig, uredd og erfaren leder til å styre ei uavhengig granskning, mener jeg. Tida er nå inne for at de av oss det måtte gjelde går i seg sjøl og sjekker ut at eget moralsk kompass og egne etiske retningslinjer er på plass.  

For meg er det umulig å nevne Jeffrey Epstein i ordførerinfoen uten å kommentere følgende: menneskehandel, vold og overgrep mot barn og unge må stoppe. Fra nå av verken skal eller må seksuelle overgrep bagatelliseres på noen måte. Dette angår oss alle.  

Det er en fin balansegang mellom å ta inn over seg hva som skjer rundt oss, samtidig som mediebildet ikke kan få prege hverdagen for mye. Jeg har prøvd å distansere meg litt, og er så privilegert å ha hatt to uker med mange viktige markeringer og fine stunder i lag med dyktige sambygdinger - og da flyttes mitt fokus automatisk over på hverdagens små og store gleder.  

Mandag 2. februar hadde vi den offisielle åpninga av Aspaas-stuggu som ligger vegg i vegg med dagavdelinga på Folldal Bo- og Servicesenter (FBSS). Som mange er kjent med, var kommunen enearving i testamentet etter Marit og Birger Aspaas. Testamentet ga tydelige føringer: «Arven skal benyttes slik at de eldre på pleiehjemmet får glede og nytte av midlene». I tillegg til pengene fra salg av eiendommen, ubebygd tomt, verdipapirer, bankkontoer og auksjon på innbo og løsøre, valgte vi å ta vare på noen stuemøbler, pyntegjenstander og dekketøy slik at vi kan ha et synlig minne om denne storstilte arva. Det meste av midlene har gått til utstyr og kunstutsmykking på nye FBSS. Jeg mener den beste måten å «verne» og ta vare på er fornuftig bruk. Her blir det ingen hvite laken over salongen. Stua er til for å brukes av både beboere og deres gjester. Tusen takk til dere ansatte, og til alle som møtte opp og delte stunda med oss! Når en kommune er enearving i testament, velger jeg å ta det som et tegn på at giverne har vært svært fornøyde med å bo i Folldal og for omsorgen og hjelpa de fikk av kommunen i livets siste fase.  

LIONS Folldal hadde rakfisk-kveld for sine medlemmer fredag 6. februar. Jeg var invitert for å overrekke Melwin Jones utmerkelse til en av LIONS «egne»; Ove Henning Bakke. Noe av begrunnelsen for at han fikk denne hedersprisen er hans bidrag over mange år. Ove Henning har vært medlem siden 2004, han har vært leder i styret i åtte år og er nå sekretær. Han er en utprega ja-person, et arbeidsjern, praktisk som få, bruker verken utestemme eller spisse albuer, men jobber jevnt og trutt uten å gjøre noe nummer ut av det. Gratulerer så mye med utmerkelsen – den har du så inderlig fortjent! Og som jeg sa i tala; LIONS er tufta på frivillighet. Frivilligheta innehar ei rolle verken kommersielle aktører eller det offentlige kan fylle, og er et helt nødvendig supplement til våre kommunale tjenester. Jeg er stolt av å være ordfører i ei bygd hvor ildsjeler og frivillighet fortsatt står sterkt. Tusen takk for at jeg fikk dele denne kvelden med dere! Og så kan vi alle ta med oss Melwin Jones, grunnleggeren av LIONS, sine ord: «Du kan ikke komme særlig langt før du begynner å gjøre noe for andre».  

Det har blitt en tradisjon at jeg som ordfører åpner UKM; Ungdommens kulturmønstring/Ung kultur møtes. Det er mange roller som skal fylles ved et slikt arrangement. Praktiske oppgaver, matservering, billettsalg, lyd, lys osv. Alle oppgavene er like viktige for at resultatet skal bli bra. Jeg er mektig imponert over to ting. For det første hvor modige ungdommene våre er - stå foran et stort publikum og skinne på ei scene. For det andre - det høye nivået på både utstillinga og musikkinnslagene. Det var virkelig fortjent med stående applaus. Sjøl ble jeg nesten euforisk, og tenker at her var alle vinnere sjøl om det «kun» er tre musikkinnslag og en utstiller som går videre til fylkesfestivalen på Flisa i april. Lydnivået tålte vi godt – for dette var rått!  

Men det stopper ikke med UKM. Onsdag var Folldal skole sine elevbedrifter på Røros. De deltok på Ungt Entreprenørskap sitt regionmesterskap 2026. Våre ungdommer var ikke snaue; de kom hjem med sju priser. For en prestasjon – for noen elever vi har. Gratulerer hjerteligst! Vi trenger framoverlente ungdommer med gründerevner og dyktige lærere som tilrettelegger og heier.  

«Her slipper ordføreren jubelen løs». Det er overskrifta i Østlendingen sin artikkel om den formelle åpninga av mobilmasta i Stormoegga. 15. desember var masta i drift, og allerede et par dager senere fikk jeg den første telefonen om at det var ei ny tid – en sambygding kunne nå endelig sitte i ega stue og snakke i mobilen. Morkagrenda, Tyrili Frankmotunet og Geitryggen er de områdene hvor det har blitt ekstra store forbedringer. I tillegg til økt dekningsgrad, gir utbygginga økt robusthet og kapasitet. Den formelle markeringa hadde vi nå på tirsdag sammen med anbudsvinner Telenor. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Tynset og Os, og hadde ikke vært mulig uten pengene fra Hedmark Fylkeskraft AS. Telenor framhevet spesielt det gode samarbeidet med KLIVE (tilkobling til strømnettet), kommunen som grunneier og andre involverte. Hvis noen lurer – fiberutbygginga fra Follbrua og ned til Strømbu har ikke gått i glemmeboka. Anbudsrunden er i gang.  

Avslutningsvis må jeg nevne Femundløpet, et internasjonalt langdistanse hundeløp, hvor de første spannene forlot Røros på ettermiddagen 11. februar. Folldal Trekkhundklubb stiller med hele elleve spann. Mange kjente hundekjørernavn fra Folldal, men også noen rookie (nybegynnere), hvorav fem elever fra Tyrili Frankmotunet på F450. Etter bare noen få måneder i behandling tar de denne utfordringa. Ikke bare skal de ta vare på seg sjøl alene i vinternatta, med lave temperaturer, lite søvn og store fysiske påkjenninger; de skal også ta vare på bikkjene sine. Få ting imponerer meg mer.

Når verden rundt ryster meg, finner jeg noe ro og trøst i Olav Duun sin ord -  

Fjella, dei står der dei står,  
dei veit kor dei høyrer til