Tusen takk til alle som møtte opp og brukte kvelden sammen med oss! Takk også for konstruktive innspill på et bredt tema – hvordan vi sammen kan ruste oss best mulig for framtida. Administrasjonen noterte flittig, og vi tar med oss innspillene i det videre arbeidet.  

Inniblant må vi løfte blikket. 
Vi er privilegerte og bor i ett av verdens rikeste land. Kommunene får mer penger til velferd og gode tjenester enn de fleste andre nasjoner kan drømme om. Likevel opplever vi at pengene ikke helt strekker til alt vi gjerne skulle sagt ja til. Det økonomiske handlingsrommet er redusert.

Og ikke minst ser vi at demografien - de harde fakta om befolkningssammensetninga vår - gjør at vi sliter, og vil slite med, rekruttering og det å få nok hender og hoder til å utføre alle oppgavene. Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister synker. I landet som helhet er det i dag rundt fire yrkesaktive for hver person over 67 år, mens det i 2060 anslås å være bare to.

Det å tilpasse oss ei ny tid i kommune-Norge, med bl.a. færre unger og ungdommer og flere i de eldste aldersgruppene, er mange av oss i gang med. Det refereres til omstilling og forventningsgap; gapet mellom det som forventes av en kommune og det som er mulig å yte med de ressursene vi har. 

Den nye situasjonen kan ikke en kommune, heller ikke Folldal, løse alene - det er hva vi sammen kan få til som vil være helt avgjørende.
Vi er så heldige å leve i ei bygd hvor frivilligheta står veldig sterkt - og vi har mange innbyggere som bruker mye tid på at du og jeg skal ha det best mulig. Nettopp det gjør at vi har gode forutsetninger for å lykkes.

Hva var så hensikten med møtet?
Vi ønsket å vise noen av våre styrker, men også utfordringer, og vise det helhetsbildet som både administrasjonen og vi folkevalgte må ta hensyn til i dag, og framover. Heller ikke vi kan fortsette å gjøre ting slik vi har gjort før - uten at det betyr at det automatisk blir dårligere. 

I kommune-Norge har vi bygd ut velferdstjenestene til et nivå som ikke er forenelig med fremtidens forutsetninger. Over mange år har det vært slik at kommunene har fått, og tatt, stadig flere oppgaver - og vi som innbyggere har kunnet lene oss mer tilbake. Slik blir det ikke framover, og det er en tankegang som må modnes hos de fleste av oss. 

Det at vi må gjøre tøffere prioriteringer betyr at vi må prioritere høyest de som trenger det mest og at vi andre må gjøre mer sjøl. For å lykkes med dette er det avgjørende at sambygdingene våre har tiltro og tillit til at kommunen ivaretar de som er mest sårbare blant oss.   

I forkant av denne kvelden hadde vi tenkt en del på ulike fallgruver:
Kan en slik kveld oppfattes som at kommunen skyver ansvaret over på innbyggerne?
Kan det at vi deler hvilke utfordringer vi har gjøre at flere enn nødvendig bekymrer seg for framtida?
Vår hensikt var ikke å skremme, men å dele åpent noen hovedretninger i arbeidet vårt - og derigjennom skape en mest mulig felles forståelse for utfordringsbildet. 

Hva har vi gjort og hvor står vi i dag?

• Vi er i kontinuerlig endring og omstilling – kommunene har over tid fått tilført flere oppgaver og et større ansvar innenfor rammene vi har.
• De strukturelle endringene er gjennomført i Folldal med skolestruktur, en barnehage etc.
• Vi har bygd for fremtidens helse- og omsorgstjenester, og det er godt å se at vårt nyrenoverte bygg ikke er fullt i dag. Kapasiteten er stipulert for framtidas behov.
• Vi arbeider med organisering for effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser. Helse, rehabilitering og omsorg startet et stort omstillingsarbeid i 2023, nå er oppvekst i oppstarten og planlegger tiltak fra 2026. Også de andre, mindre enhetene er i gang med samme arbeidet.
• Kommunen justerer nivået på ulike tjenester. Hva må vi ha? «Nice to have /need to have».

Dette er krevende arbeid. Involvering og god dialog er avgjørende for å lykkes. Det er behov for tett ledelse og et godt partssamarbeid. Både folkevalgte og administrasjonen må tørre å prioritere og stå i beslutningene vi tar.

Hvem går i fakkeltog for helheten?
Sjøl om vi ikke har så mange, ei heller ofte, fakkeltog i Folldal - er bildet beskrivende også for oss. Det er lett å kjempe for detaljer, det er lett å diskutere noen tusenlapper, mens det i realiteten er helheta vi må ivareta. 

Hvilke muligheter har vi framover?

• Utnytte vårt lokale sjølstyre.
• Samskaping er lagarbeid – se på hva vi innbyggerne og kommunen sammen kan få til. Vi må bygge videre på det sterke fellesskapet vi har.

Hvilke erfaringer gjorde vi oss og hvordan legger vi opp dette framover?
Vi fikk positive tilbakemeldinger på at innbyggerdialog er ønska også framover. Vi planlegger derfor for årlig møte med dette som tema. I 2026 legger vi opp til at møtet om tjenester/tjenestenivå m.m. avholdes i august/september, slik at både administrasjonen og vi folkevalgte får innspill tidligere i budsjettprosessen.

Pekeleken vil ikke føre fram. Det å peke på alle andre, bare ikke oss sjøl, er lite konstruktivt og bidrar ikke til gode fellesskapsløsninger og vi-følelsen, jamfør visjonen vår; Folldal – fjellbygda for alle. Nå handler det om å være konstruktive og se på hvordan vi i fellesskap kan finne de beste løsningene sjøl om antall yrkesaktive går ned og pengesummen vi har til rådighet ikke blir større. 

Ved å jobbe sammen får vi til mer enn det vi får til alene!