Motorferdsel i utmark

Motorferdsellovens utgangspunkt er at motorferdsel i utmark og på vassdrag i prinsipp er forbudt. Loven angir imidlertid adgang til nødvendig ferdsel til ”anerkjente” nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres gjennom loven.

Ønsker du allikevel å bruke motorkjøretøy i utmark eller vassdrag, må du søke kommunen om dispensasjon for dette. Fyll ut skjemaet "Motorferdsel i utmark". Send skjemaet til Folldal kommune, se adresser under.

For mer info om regelverket knyttet til motorferdsel, se de ulike fanene under. 

Motorferdsel i utmark

Definisjonen av motorferdsel, utmark og vassdrag

Lov om friluftslivet § 1a definerer hva som er utmark og hva som er innmark:

"Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark."

Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 2 definerer motorferdsel, utmark og vassdrag:

"Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer."

Om motorferdselloven og forskriftene om motorferdsel

Motorferdsellovens utgangspunkt er at motorferdsel i utmark og på vassdrag i prinsipp er forbudt. Loven angir imidlertid adgang til nødvendig ferdsel til ”anerkjente” nytteformål.

Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres gjennom loven.

Loven angir generell adgang til bruk av motorkjøretøy så vel på sommerføre som vinterføre til følgende formål:

  1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
  2. offentlig post- og teletjenester,
  3. nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse,
  4. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
  5. anlegg og drift av offentlige veger og anlegg,
  6. rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven.

Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt.

Følg denne linken til Motorferdselloven på Lovdata sine sider.

Utover det som loven direkte hjemler er det laget en nasjonal forskrift som ytterligere spesifiserer formål der det er adgang til bruk av motorkjøretøyer:

På barmark gjelder det følgende formål:

  • Transport ved jakt
  • Oppsyn/tilsynstjeneste (utvidet)
  • Fiskekultiveringstiltak (kalking, fiskeutsetting m.m.)
  • Veger og større anlegg (utvidet) 

På vinterføre åpner forskriften for adgang til bruk av motorkjøretøy til følgende formål:

  • Nødvendig transport og drift av turistanlegg
  • Transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk
  • Preparering av skiløyper/skibakker
  • Vitenskapelige undersøkelser
  • Vedtransport fra egen eiendom til bopel 

NB! Kommunen kan gi nærmere bestemmelser for kjøring som er tillatt etter loven, for eksempel områder, traséer, sesonglengde, utstyr m.m. Kommunen kan imidlertid ikke forby kjøring til de i forskriften angitte formålene.

Følg denne linken til Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. på Lovdata sine sider.

Kommunens roller i forhold til motorisert ferdsel i utmark

Kommunene har flere roller i forhold til motorisert ferdsel i utmark. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrifter fastsetter kommunens myndighetsområder:

  • Behandle søknader om dispensasjon, samt fastsette vilkår for dispensasjoner.
  • Lage kommunale forskrifter for motorferdsel i utmark:
    Forskrift om ferdsel med motorfartøy, Folldal kommune, Hedmark
  • Innarbeide motorferdsel i kommuneplan/reguleringsplan
  • Rapportering til overordnet miljøvernmyndighet
  • Informasjon, veiledning og holdningsskapende arbeide 
Dispensasjon

Kommunene kan gi dispensasjoner til kjøring med snøscooter utover det som er direkte tillatt etter lov og nasjonal forskrift når det foreligger ”anerkjente” nyttebehov. De vanligste formålene er:

  • Ervervsmessig kjøring for fastboende. Det er kun personer med dispensasjon som får drive leiekjøring i utmark. Dette må det søkes om, og tillatelse tildeles for en fireårsperiode. 
  • Vedkjøring fra andres eiendom
  • Hyttetransport (proviant, utstyr, materialer, persontransport). Det kan også søkes om dispensasjon til selv å foreta transport med snøskuter til egne hytter og setrer i områder der leiekjøring ikke er innført.
  • Kjøring i utmarksnæring for fastboende (utleiehytter, næringsmessig jakt og fiske)
  • Skogsdrift (reparasjoner, til/fra hogstfelt m.m.)
  • Kjøring av funksjonshemmede
  • ”Kombiformål” 

Søknader til disse formålene blir stort sett imøtekommet, men det er vanlig at det stilles vilkår til utøvelsen av ferdselen, som for eksempel:

  • Slede skal være påmontert.
  • Spesielle begrensninger i forhold til biologisk mangfold
  • Tidspunkt for kjøring
  • Avgrensning av omfang (ant. turer)
  • Hensyn til friluftslivsinteresser m.m. 

Erfaringen med de som søker dispensasjoner er gode. Det er bare unntaksvis at det kommer klager eller henvendelser som angår de som har fått innvilget dispensasjon. Langt verre er det med de som aldri søker!

Kommunen kan gi dispensasjoner til andre kjøreformål dersom særlige grunner foreligger. Det skal være gode grunner, som ikke relateres til fornøyelseskjøring, for at kommunen skal gi dispensasjon.

Ønsker du å søke kommunen om dispensasjon, fyll ut skjemaet "Motorferdsel i utmark". Send skjemaet til Folldal kommune, se adresser under.

Grunneiers rolle i forhold til motorferdsel i utmark

Som grunneier har du stor bestemmelsesrett mht. motorferdsel på egne veier og i utmarka. Du kan for eksempel nekte skiforeningen å preparere løyper i din skog eller forby naboen å kjøre over din grunn når han skal frakte ut ved fra egen skog.

Du kan imidlertid ikke innvilge deg selv tillatelser som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Husk at bevisbyrden for at du kjører lovlig er din, dersom du blir stoppet av politiet. Er du i tvil om dine rettigheter, kontakt kommunen.

Oversikt over innehavere av leiekjøringsløyve 2018-2021

Disse har løyve for å kunne ta på seg transportoppdrag i Folldal i sone der det er innført leiekjøring og i verneområder der kun leiekjøring er tillatt.

Innehaver

Skuter reg.nr

Stedfortredere

Jørgen Strømhaug, Folldal ZY 8126 Torgeir Dalen og
Peder S. Strømhaug
Bård Furuhovde, Dalholen VT 2755 Robert Furuhovde og Ola Furuhovde
Kjetil Blæsterdalen/ Gaute Blæsterdalen, Folldal HF 8780  
Jo Bakken Berg, Folldal HX 9584  
Per Morten Brennodden, Grimsbu HD 6575 Odd Roar Ryfetten og Gjermund B. Budal
Egil Rune Slåen, Folldal FB 2134 Eldar Slåen
Yngve Voll, Folldal NP 5900 Martin N. Voll og Per Johan Skomakerstuen
Geir Olav Slåen, Dalholen YH 7193