Kommunestyret oppnevner medlemmer av sakkyndig nemnd. Sakkyndig nemnd fastsetter taksten på grunnlag av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn jf. eiendomsskatteloven §§ 8 A-2 og 8 A-3.

For inneværende kommunestyreperiode (2023-2027) er følgende medlemmer av sakkyndig nemnd:

Kommunestyret oppnevner en klagenemnd for eiendomsskatt til å behandle både klager over sakkyndig nemnds takstvedtak (overtakst) og klager over eiendomsskattekontorets utskrivningsvedtak, jf eiendomsskatteloven §§ 19 og 20.

For inneværende kommunestyreperiode (2023-2027) er følgende medlemmer av klagenemnd for eiendomsskatt:

Kommunestyret kan i henhold til eiendomsskattelovens § 7 frita spesielle eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt. Dette er årlige vedtak som normalt gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Eiendomsskattelovens § 5 har bestemmelser om objekter som skal fritas for eiendomsskatt.

Eiendommer som SKAL fritas for eiendomsskatt 

I henhold til eiendomsskatteloven § 5 er det en del skatteobjekter som skal fritas for eiendomsskatt. Herunder kommunens egne eiendommer, visse eiendommer som staten eier, landbrukseiendommer mm.
 

Spesielt om landbrukseiendommer (§ 5 h): 

Eiendom som drives som gardsbruk eller skogbruk skal ha obligatorisk fritak. Med eiendom som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk menes eiendom som blir holdt i hevd ved en driftsmåte som er i samsvar med det som er vanlig jord- og skogbruksdrift i området. Boligbygg/fritidsbygg med tilhørende tomt omfattes ikke av unntaket og skal takseres, det samme gjelder andre bygg eller driftsmidler som ikke kan henføres direkte til landbruksvirksomheten (f.eks utleiehytter, masseuttak, sagbruk).

Eiendomsskattekontoret lager oversikt over de eiendommene som oppfyller kriteriene for fritak etter § 5. Vedtak gjøres av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Informasjon om fritak etter § 5 gis ved offentlig ettersyn av skattelister – de legges ut for ettersyn før 1. mars hvert år.

Eiendommer som KAN fritas for eiendomsskatt

I henhold til eiendomsskatteloven § 7 kan kommunestyret vedta å gi eiendommer som oppfyller kriteriene i lovparagrafen helt eller delvis fritak for eiendomsskatt. Skattyter har dog ikke krav på fritak fra eiendomsskatt selv om vilkårene i § 7 er oppfylt. Kommunestyret står fritt i spørsmålet om det vil bruke sin myndighet etter eiendomsskatteloven § 7, og kan for eksempel beslutte at det bare innvilges fritak etter enkelte av lovens alternativer, eller bare for visse grupper innen de enkelte alternativer.

Gjeldende kriterier for å få fritak for eiendomsskatt etter § 7 i Folldal kommune kan forenklet beskrives slik:

• Eiendommene må være eid av stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å være til nytte for kommunen, et fylke eller staten.  Av disse igjen er det kun eiendommer eller deler av eiendommer der det drives ikke-kommersiell virksomhet som arbeider innenfor livssyn, helse, sosialt arbeid, oppvekst, idrett, og kultur som gis fritak etter § 7  
• Bygninger som er fredet i henhold til kulturminnelovens §§ 4 og 15. 

Det er hjemmelshaver som må søke om fritak etter § 7 dersom man mener eiendommen oppfyller disse kriteriene.

Folldal kommune har på eget initiativ gitt fritak etter § 7 for eiendommer som åpenbart faller innenfor kriteriene, men det gjøres oppmerksom på at det er ikke sikkert at alle fritaksberettigede eiendommer fanges opp av dette.
 

Søknaden må inneholde: 

• Begrunnelse på hvorfor eiendommen er berettiget til fritak etter § 7
• Kopi av vedtekter/regnskap ea som viser at stiftelsen/institusjonen er ikke-kommersiell

Søknad sendes til: 

Folldal kommune, Eiendomsskattekontoret
Gruvvegen 7
2580 folldal

Du kan søke om å få utsatt betalingen av skyldig eiendomsskatt. Du kan også søke om å få nedsatt eller ettergitt eiendomsskatten hvis det har oppstått forhold som gjør det svært urimelig å innkreve den.

Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Eiendomsskatt er en skatt som baseres på verdien til fast eiendom. Din økonomiske situasjon som eier har ingen betydning for utmålingen av skatten. Kommunestyret bestemmer om det skal være eiendomsskatt i kommunen.

Målgruppe 

Eiere og brukere av eiendommer som er ilagt eiendomsskatt.

Vilkår 

Du har ikke krav på betalingsutsettelse, men når det foreligger særlig grunner kan du, etter avtale med skatteoppkreveren i kommunen, få utsatt betalingen i henhold til Eiendomsskatteloven § 25.

Du har heller ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt.

Det er to vilkår som må være tilstede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til Eiendomsskatteloven §28

• det må foreligge "særlege grunnar" og
• disse særlige grunnene må gjøre det "særs urimeleg" om hele eiendomsskatten ble innkrevd

Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner.
Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse fungerer som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. 
Skattyter kan søke formannskapet om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt. Det samme gjelder langvarig utsettelse. Det vises til eiendomsskattelovens § 28.

Det er en konkret helhetsvurdering som skal ligge til grunn for avgjørelsen. En grunn til langvarig utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse kan være at skattyter på grunn av sykdom har fått reduserte inntekter og i tillegg ikke har formue å betale eiendomsskatten med. F.eks er det ikke tilstrekkelig at man er minstepensjonist.

Vedtaket om langvarig utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen.  

Lover 

Eiendomsskatteloven  
Eiendomsskatteloven § 28 – nedsettelse, ettergivelse, «langvarig» utsettelse
Eiendomsskatteloven § 25 – «kortvarig» utsettelse (terminer)

Veiledning 

For å få betalingsutsettelse, nedsettelse eller ettergivelse må du sende søknad til kommunen. Du må legge ved dokumentasjon på alle økonomiske forhold. Kommunen kan også sette ned skatten på eget initiativ.
Skjema for søknad om utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt finner du her: Søknadsskjema

KS Eiendomsskatteforum har utarbeidet en «Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt» og denne finner du her: Link til veileder  (PDF, 310 kB)

Saksbehandling 

Det er skatteoppkreveren i kommunen som behandler søknad om kortvarig utsettelse av betaling av eiendomsskatten i h.h.t Eiendomsskatteloven § 25.

Det er formannskapet som behandler søknad om nedsettelse, ettergivelse eller langvarig utsettelse av eiendomsskatten, etter at skatteoppkreveren har uttalt seg.

Klage 

I henhold til forvaltningsloven § 28 kan enkeltvedtak påklages. Fristen for å klage er 3 uker fra mottak av vedtak. Klagen sendes til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer. Dersom vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til klageinstansen (nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket). For nedsettelse, ettergivelse og langvarig utsettelse blir dette kommunestyret.

Klage vedrørende fastsatt eiendomsskattetakst kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere år. Klagen må sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker, og senest innen 12. april. Det vises til eiendomsskatteloven §19.  

Eiendomsskatt og kommunale avgifter kommer på felles faktura (unntatt er feiing, som kommer på faktura fra Midt Hedmark Brann og Redning). 

Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskatten / kommunale avgifter innbetales over 4 terminer, med forfall 1. april, 1. juni, 1. september og 1. november.