Landbruk

Gardsbruka i Folldal ligger på fra 600 meter opp til drøyt 900 meter over havet. Jordbruket domineres av husdyrhold med storfe, sau og geit. De to mest omfangsrike driftsformene er mjølkeproduksjon på ku og kjøtt- og ullproduksjon på sau. Folldal har rike tradisjoner med setring og utnyttelse av utmarksbeitet. Skogen er typisk fjellskog med seintvoksende furu og bjørk. I tillegg til det tradisjonelle landbruket har mange gardsbruk satsa på utvikling av nye næringer med blant annet reiseliv, lokalmat, husflid/håndverk etc.   

Folldal har eget landbrukskontor på kommunehuset. Skogbrukssjefen deler vi med Alvdal, han er å treffe i Folldal annenhver tirsdag.

Planer for landbruket finner du under siden Tematiske kommunedelplaner:

  • Handlingsplan for landbruket i Folldal
  • Beitebruksplan for landbruket i Folldal
  • Kommunedelplan for seterområder
  • Retningslinjer saker etter konsesjonsloven
  • Retningslinjer saker etter jordloven

Landbruk

Bondens nettverk

Også bønder vil kunne få sin andel av personlige utfordringer og livskriser. Noen eksempler på utfordringer som kan være krevende å håndtere midt oppi et krevende driftsopplegg for garden kan være helseproblem, rusproblem, økonomiske problem, samlivsbrudd, dødsfall i nær familie etc.  Noen ganger kan det være kroniske og langvarige problemer, andre ganger en krise i en tidsavgrenset periode. Den store  forskjellen mellom en husdyrbonde og en lønnsmottaker er at husdyrbonden har et større daglig ansvar. En sjukmelding gir ikke automatisk en avløser til å gjøre fjøsstellet eller onnearbeidet, og selv dersom man klarer å skaffe seg en avløser vil ikke dette nødvendigvis gi en fullstendig ivaretakelse av drifta. En annen forskjell er at de økonomiske forpliktelser med renter, avdrag og driftskostnader for øvrig ikke tar «time out» selv om bonden en periode er helt eller delvis «nede for telling». Noen ganger vil bonden trenge hjelp for å komme seg videre.

Formålet med Bondens Nettverk er: «Bonden i stress og krise». Innholdet i prosjektet går på: 

  • Bevisstgjøring og alminneliggjøring av at alle kan komme ut i en krise.
  • Bry seg på en positiv måte.
  • Få en oversikt over ressurser som kan bistå når behovet oppstår.

LANDBRUKSVIKAR   

Landbrukstjenester Nord Østerdal har ansvaret for landbruksvikartjenesten i Folldal. Ved behov for avløser under sykdom kontaktes Landbrukstjenester Nord Østerdal på tlf. 62471425 eller epost lbno@hotmail.no. Landbruksvikaren skal være en beredskap for alle gardbrukere uavhengig om de er medlem i landbrukstjenester eller ikke.

Landbruksvikaren skal først og fremst benyttes ved sjukdom og krisesituasjoner, men kan også benyttes i andre tilfeller hvis landbruksvikaren er ledig.

GODT BONDEVETT.NO 

Nettsiden www.godtbondevett.no er en felles satsning på psykisk helse fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Landbrukets HMS-tjeneste. Gjennom nettstedet vil aktørene øke oppmerksomheten og bevisstheten omkring hva som kan være med på å gjøre en forskjell i bondens hverdag.  

Bondens nettverk i Folldal

Landbrukskontoret Folldal

Bjørn Gussgard,  47979683
Synnøve Steien Bakken, 48883227
Anita Tellebon, 48884379

Landbrukets HMS tjeneste Tore Jevnaker, 46862915
Landbrukstjenester Jan Klemmetvoll, 62471425
Veterinær  
Vekstra Liv  Hovde, 91623777
Folldal Regnskap og Økonomitjenester AS Tor Inge Oldervik, 62493114
Odd Hallgeir Øien (regnskap) Odd Hallgeir Øien, 90789651
Sparebanken Hedmark Roar Hokstad, 90953489
Lensmannen Knut Normann Mælen, 95907002
NAV

Gro Eli Svendsen Slemmen, 55553333

Psykiatritjenesten Folldal Tlf 62491000
Folldal legekontor Tlf 62491100
TINE Merethe Grimsbo, 91146504
Familievernkontoret Tynset Tlf 46617190
Mattilsynet Jostein Riise,  91532911
Innovasjon Norge Olve Sæhlie, 62519964
Dyretransport Magne Vangen, 90979310
Folldal Bonde- og Småbrukarlag Ståle Støen,  95757525
Folldal Bondelag Torgeir Dalen, 90760698
Folldal Sau og Geit  

 

Gjødsling og krav

Landbrukskontoret har i flere omganger hatt fokus på gjødsling og krav, og vi har arrangert åpne møter for gardbrukere.

Her er linker til presentasjoner fra et møte vi hadde i 2016 – like aktuelt i dag:

Anbefalt lesestoff: 
 

Krav om årlig oppdatert gjødslingsplan
Det lønner seg å ha gjødslingsplana i orden! Den skal oppdateres årlig, den skal være jordprøvebasert og all jord foretaket disponerer skal være med i plana - uavhengig om det gjødsles på skiftet eller ei.

Konsekvens ved manglende/mangelfull gjødslingsplan: 

  • Foretaket ditt får opp til 100% avkorting i RMP-tilskudd (generelle miljøtiltak, f.eks tilskudd til spredning av husdyrgjødsel, tilskudd til mjølkeproduksjon på seter, tilskudd utsatt jordarbeiding etc),
  • Foretaket ditt kan ikke søke SMIL-midler.
  • Foretaket ditt får avkorting i produksjonstilskuddet.

Om du i søknader krysser av for at du har gjødslingsplan, og det ved kontroll blir oppdaget at du mangler dette, eller at plana er mangelfull og underkjennes vil dette få økonomiske konsekvenser.

I forskrift om gjødslingsplanlegging §3, finner du hvilke krav som stilles til gjødslingsplan

Gjødslingsplana skal: 

  1. Utarbeides før hver vekstsesong
  2. Omfatte alt jordbruksareal foretaket disponerer (alt areal som føres i søknad om produksjonstilskudd skal være med i plana – uavhengig om det gjødsles eller ei) Også leid jord skal være med i plana.
  3. Være jordprøvebasert – prøver skal tas hvert 4.-8 år
  4. Vise forsvarlig bruk av husdyrgjødsel – maks 17 kg totalnitrogen pr dekar – nedmolding senest 18 timer etter spredning. Se egen forskrift om gjødselvarer §24
  5. Inneholde oppdatert kart som tydelig viser skifteinndelingen.
  6. Settes opp skiftevis – og følgende opplysninger skal oppgis for hvert enkelt skifte:
  • areal
  • jordart, jordanalyser for pH, fosfor, kalium og moldinnhold
  • fòrgrøde
  • årets vekst
  • forventa avling pr dekar
  • årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium pr dekar
  • hysdyrgjødsel – type og mengde pr dekar samt antatt spredetidspunkt
  • mineralgjødsel, type og mengde pr dekar og antatt spredetidspunkt

Det er ikke gitt at alle har kompetanse til å lage egen gjødslingsplan for foretaket. Da bør en få andre til å sette opp slik plan. Mange benytter seg av denne tjenesten hos Norsk Landbruksrådgivning Innlandet (tidl. Nord-Østerdal).  

Etter hver søknadsomgang med produksjonstilskudd og RMP-tilskudd blir søkere plukket ut til kontroll. Her ser vi stadig at det er mangler ved gjødslingsplanene. Særlig er mangelfulle kart over skifteinndelinger, for gamle jordanalyser og manglende areal/skifter gjengangere. Vi ber dere ta tak i dette – det er søkers ansvar.  Fine kart kan hentes fra www.gardskart.no – her kan du velge flybilder eller vanlige kart med eller uten farger etc. 

Lagring og bruk av husdyrgjødsel 

Det er strenge regler for lagring og bruk av husdyrgjødsel. Bestemmelser om dette finnes i «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav» (Gjødselforskriften). Se spesielt kapittel 6 og 7 i forskriften, dvs §§ 18-24.

 

§ 19 Krav til ulike lagertyper. Kort kan dette oppsummeres:  

  • Lager for bløtgjødsel skal være tett.
  • Lager for fast strøblanda gjødselvare som har flytende overskudd, dvs mindre enn 25% tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplata skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig fra gjødselvaren.
  • Gjødsel med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes for overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør. Haugen bør tømmes/fjernes hvert år.
  • Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra fòringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning. Gjødsel fra talle/utegarder skal fjernes minst en gang årlig.

§ 23 Spredetidspunkt 

  • Spredning av husdyrgjødsel med nedmolding er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november – det er ikke tillatt å spre på snødekket eller frossen mark.
  • Spredning uten nedmolding er tillatt fra vekststart. Bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites – og senest innen 1. september.

§ 24 Spesielle krav til bruk av husdyrgjødsel 

  • Tilførsel av husdyrgjødsel må ikke overstige 17 kg total nitrogen pr dekar (gjelder i Glommas nedslagsfelt – som vi tilhører)
  • Husdyrgjødsel spredd på åpen åker - skal moldes ned straks og senest innen 18 timer. Samme gjelder hvis gjødsla spres på eng som skal pløyes – må pløyes ned straks og senest innen 18 timer. Dette gjelder også små gjødselhauger lagt ut på jordet.

Kommunen har tilsynsansvar etter «Gjødselforskriften». Hvis kommunen oppdager brudd på forskriften hos noen, har kommunen hjemmel til å trekke i produksjonstilskudd og/eller ilegge tvangsmulkt. Kommunen har ikke hjemmel til å innvilge RMP-tilskudd (til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel) hvis det oppdages brudd på gjødselforskriften.

 

Gardskart

Gårdskartet på www.nibio.no/tjenester/gardskart inneholder mye nyttig informasjon om ressursene på din landbrukseiendom. 

Blant annet kan du finne følgende på Gårdskart:

  • AR5 med markslag for eiendommen. Den dyrka jorda med fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite er godt kvalitetssikra og identisk med de arealer som legges til grunn ved behandling av søknader om arealtilskudd. Skog og utmarksarealer er ikke kvalitetssikra tilsvarende, og her vil skogbruksplaner ha vesentlig bedre nøyaktighet.
  • Kartlegginger av dyrkbar jord egnet for nydyrking.
  • Fredete kulturminner.
  • Registrerte naturtyper med særlige verdier.
  • Verneområder.

Enkel bruksanvisning, gå inn på Gårdskart: www.nibio.no/tjenester/gardskart

  • Velg "Til Gårdskart"
  • Skriv "0439" (kommunenummer Folldal) i feltet for kommune
  • Skriv inn gnr og bnr for den eiendom du ønsker å gå inn på.
  • Trykk Enter - og du får opp kartet etter hvert.
  • Velg ønsket målestokk på skjerm med + eller -
  • Velg bakgrunnskart (se til venstre på nettsiden) - for eksempel enten kart i gråtone, kart i farger eller flybilde. 
  • Velg andre kartlag, huk av for de temaer du ønsker å se, det er mange valgmuligheter. F.eks dyrkbar jord, fredete kulturminner, stedsnavn, eiendomsgrenser, gårds- og bruksnummer, høydekurver, vann etc.
Tilskudd til nydyrking

Folldal kommune gir tilskudd til nydyrking fra kraftfondet. Satsen er kr 500,- pr dekar. Det må søkes før nydyrkinga igangsettes. Tiltak som er påbegynt kan ikke innvilges støtte.

Det skal søkes på eget skjema.

Søknaden sendes enten Folldal kommune, Gruvvegen 7, 2580 Folldal eller postmottak@folldal.kommune.no.

Lover og forskrifter i landbruket

Boplikt på landbrukseiendommer 

Link til Folldal kommune sine retningslinjer for behandling av saker etter jordloven.

Link til Folldal kommune sine retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven. 

 

Boplikt

Les mere på Landbruksdirektoratet sine sider

 

Konsesjon på landbrukseiendom 

Les mere på Landbruksdirektoratet sine sider


Omdisponering og deling – behandling etter jordloven  

Les mere på Landbruksdirektoratet sine sider

 

Driveplikt  

Les mere på Landbruksdirektoratet sine sider

 

Nydyrking  

Les mere på Landbruksdirektoratet sine sider

Tjenestebeskrivelse: Nydyrking (PDF, 163 kB)

 

Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav 

Les forskriften på Lovdata her

Noen sentrale bestemmelser for spredning og lagring av husdyrgjødsel

 

Forskrift om gjødselplanlegging 

Les forskriften på lovdata her

 

Forskrift om plantevernmidler 

Les forskriften på lovdata her

 

Forpaktningsloven  

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-25-1

Nydyrking

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål må du søke kommunen om godkjenning. Dette er hjemlet i Forskrift om nydyrking.  Formålet med forskrifta er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskapsverdiene.

Følg denne linken for mer informasjon om nydyrking, regelverk og skjema på Landbruksdirektoratet sine nettsider.

Tilskuddskalender og tilskuddsordninger for landbruket
Vegetasjonskartlegginger

Et av tiltaka i beitebruksplan for Folldal kommune er «beitekart». Innholdet i tiltak «beitekart» var å gjennomføre en vegetasjonskartlegging av utvalgte beiteområder - som kan ha overføringsverdi i forhold til bedre kunnskap om beitekvaliteten i resten av beiteområdene. Folldal er delt i to hovedtyper berggrunn; Næringsrike Trondheimsfeltet og næringsfattig sparagmitt (område Rondane). Målet var å få kartlagt vegetasjon innenfor hvert av disse områdene. Ut fra kartlagt interesse ble dette Marsjødrifta i Einunndalen og Elgvasshøa i Rondane.

Målet med vegetasjonskartlegging er å skaffe informasjon for bedre forvaltning og bruk av naturgrunnlaget, spesielt med tanke på kvaliteten av utmarksbeite - beiteverdi og beitekapasitet.

NIBIO har gjennomførte kartlegginger i 2017 og dette er samlet i rapporten «Vegetasjon og beite i beiteområdet til Marsjødrifta beitelag (PDF, 8 MB)» (NIBIO Rapport, vol 4, nr 67 2018) og notat «Vegetasjon og beite i beiteområdet til Elgevasslien beitelag (PDF, 2 MB)» (NIBIO notat). I tillegg er det utarbeidet vegetasjonskart og kart over beite for sau i begge områder og beitekart for storfe i område Marsjødrifta.

 

Skogbruk

Under finner du informasjon om ulike ordninger og tiltak knytta til skogbruksnæringa.

Skogbruk

Skogfond

Om skogfondsordningen

Trekk av skogfond er en pliktig, økonomisk avsetning som gjøres i forbindelse med salg av skogsvirke. Denne avsetningen gjøres på en egen, offentlig skogfondskonto som er spesifikt knytta til alle skogeiendommer større enn 10 daa.

Ved salg av tømmer skal det alltid trekkes skogfond etter en valgfri sats på mellom 4 og 40 % av brutto tømmerverdi, og trekksatsen avgjøres av skogeier ved inngåelse av salgskontrakt med tømmerkjøper.

En skogfondskonto følger eiendommen, og ikke skogeier ved salg eller overdragelse. Innestående saldo er ikke rentebærende for skogeier, men ordningen gir store skattefordeler ved aktiv og riktig bruk.

De avsatte midlene på skogfondskonto kan brukes til en rekke ulike typer investeringer i egen skog, og på linken under finnes en detaljert oversikt som viser hvilke typer tiltak dette gjelder.

Det er den enkelte kommune som forvalter skogfondsordningen etter søknad/ krav fra skogeier, og du kan finne utfyllende informasjon om skogfondsordningen ved å følge denne lenken til landbruksdirektoratet.

Bruk av egen skogfondskonto for skogeier

Sjekk av saldo - og krav om utbetaling fra skogfondet kan gjøres via Altinn.

Følg denne lenken til landbruksdirektoratet for å lese mer.

Dersom du ikke benytter Altinn kan krav om utbetaling fra skogfondskonto gjøres manuelt, og da skal alltid følgende standardskjema leveres/ sendes til kommunen:

  • Skjema SLF907 – utbetaling av skogfond til diverse formål
  • Skjema SLF908 – utbetaling fra skogfond til udekka investeringer
  • Skjema SLF909 – utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur

Samtlige skjema med egen veileder finner du på denne lenken til landbruksdirektoratet.

Ekstra innbetaling til skogfondskonto

På grunnlag av registrert virkesomsetning innenfor et kalenderår kan skogeier avsette maksimalt 40 % av virkets bruttoverdi.

Dersom det er trukket mindre enn 40 %, kan differansen innbetales i etterkant av tømmeroppgjøret. Fristen for å registrere denne innbetalingen er 6. februar det påfølgende året etter tømmersalget. Ekstra innbetaling kan gjøres via Altinn eller manuelt ved å bruke skjema SLF918 som du finner på denne lenken: Skjema SLF918

Hjemmel - skogfond

Trekk og bruk av skogfond er hjemlet i egen forskrift.

Skogkultur - lokale tilskudd

Tilskuddssatser skogkultur

Det gis tilskudd til følgende skogkulturtiltak/ investeringer i skog:

  • Markberedning = 40 % av kostnaden eks. MVA
  • Planting, nyplanting, supplering, plantekjøp = 40-80 % av kostnaden eks. MVA
  • Såing = 40 % av kostnaden eks. MVA
  • Ungskogpleie = 40 % av kostnaden eks. MVA med maks. tilskudd kr. 200 / daa. Dersom forventet kostnad vil overstige kr 500 / daa skal tiltaket til forhånds-godkjenning av kommunen, og større tilskudd kan bli innvilget (> kr 200/ daa)

Tilskudd til manuell første gangs tynning

Det gis tilskudd manuell første gangs tynning i hogstklasse III med krav til uttak av nyttbart virke: minimum 2 m3 / daa. Tilskuddet er basert på tynnet areal, og utgjør inntil kr 400 / daa, eller kr 130 / m3 etter dokumentert uttak.

Generelt om utbetalingen

Det kreves at alle typer tiltak utføres slik at de tilfredsstiller krav til en god faglig standard som kan defineres nærmere av skogansvarlig ved landbruksenheten.

Tilskudd gjelder kun for produktiv bar- eller lauvskog.

Ved refusjon fra skogfond med utbetaling av tilskudd kan krav fra skogeier legges inn via Altinn, eller gjøres manuelt ved levering/ innsending av følgende skjema til kommunen:

  • Skjema SLF909 – utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur
  • Skjema SLF917 – søknad om tilskudd til tynning

Lenke til Altinn

Aktuelle skjema finner du under denne lenken eller under siden «skogfond».

Frister

Utbetaling av skogfond skjer løpende gjennom hele året uten frister, men alle tiltak som utløser tilskudd skal være lagt i Altinn eller levert kommunen senest innen 15. november.

Alle tilskuddssatser er veiledende og det tas et forbehold om eventuelle endringer.

Melding om hogst i verneskog

Skjema – melding om hogst i vernskog

Hogst i vernskog krever melding på eget skjema til kommunen minst tre uker før hogststart.

Kravet er hjemlet i Lov om skogbruk § 12 - eget skjema for dette finner du ved å trykke på denne lenken.

Vernskoggrensa i kartet

Den lokale vernskoggrensa ligger på ca. 700 m.o.h., og er inntegnet i skogbruksplaner av nyere årgang enn 1994.

Du finner også vernskoggrensa for din eiendom i de digitale kartbasene til NIBIO. (Gårdskart eller Kilden)

Søk opp aktuelt gårds- og bruksnummer og velg «vernskog» til venstre i kartmenyen.

Gårdskart

Kilden

Skogsveger og landbruksveger

Om ordningen

Nybygging og ombygging av skogs – og landbruksveier er søknadspliktig etter egen forskrift. Lenke til lovdata for å se forskriften.

Søknadsplikt gjelder både for enkle traktorveier og bilveier. Søknaden er normalt ikke gebyrbelagt, men unntak kan forekomme ved større anlegg som kan utløse krav om kulturminnebefaring.

Det kan ytes tilskudd til nybygging, ombygging og punktutbedring av skogsbilveier, bruer og velteplasser. Ordningen omfatter både bil- og traktorveier med differensierte satser, og minstekostnaden for anlegg berettiget for tilskudd er > kr. 25.000 eks. MVA.

Tilskuddssatsen varierer fra laveste sats på traktorveier til høyeste sats på bruer og viktige punktutbedringer. Endelige tilskuddssatser for det enkelte tiltak fastsettes av fylkesmannen, og ligger normalt fra 20-45 % av kostnaden eks. MVA. for veiens skogandel.

Ved tildeling av offentlig tilskudd medfølger 25 års vedlikeholdsplikt, og at anlegget bygges iht. krav i tekniske byggenormaler. Tiltak som har fått innvilget tilskudd får normalt en arbeidsfrist på tre til fem år

Relevante søknadsskjema

  • Skjema SLF902 - byggetillatelse
  • Skjema SLF903 - tilskudd til veibygging
  • Skjema SLF904- regnskapssammendrag for skogsveianlegg – ved tilskudd

Følg denne lenken til landbruksdirektoratet for å finne skjemaene SLF902-904:

Dersom kostnaden overskrider kr 4/m, finnes det et eget skjema for dette.

Byggenormaler

Informasjon om byggenormaler for landbruksveier finner du ved å følge denne lenken til skogkurs.no

Generelt

Alle tilskuddssatser er veiledende og baseres på årlige bevilgninger med et begrenset budsjett. Endringer vil forekomme, så ta derfor kontakt med kommunen før planlegging/ oppstart.

Lenke til Fylkesmannen med tema landbruksvei.

Se også utfyllende informasjon om skogsbilveier på siden skogsvei.no

Kontaktinfo

Rådgiver skogbruk Anders Jensen (kontordag i Folldal annenhver tirsdag i partallsuker)
Telefon: 958 42 247
Epost: Send epost
 

 


 

Kontakt

Bjørn Gussgard
Jordbrukssjef
E-post
Telefon 479 79 683